Menneskeverd måles ikke i utseende, kropp, utdanning, yrke, status eller bakgrunn.

Stor eller liten. Rund eller smal. Høy eller lav. Gutt eller jente. Mann eller kvinne.

Med lang akademisk utdanning eller uten. Leder i næringslivet eller uten jobb. Født i Norge eller et annet sted i verden.

Ingen av disse merkelappene forteller oss hvilken verdi et menneske har.

Og de forteller heller ikke hva et menneske kan utvikle seg til.

Vi lever i en tid hvor utseende, kropp, prestasjoner, titler, utdanning og status lett kan bli brukt som målestokker på hvem vi er. Bilder og inntrykk møter oss overalt, og det kan være lett å sammenligne seg med andre.

Kanskje begynner vi også å tro at vi må passe inn i en bestemt form for å være gode nok.

I Fana Karate Klubb ønsker vi å tenke annerledes.

Vi er forskjellige – og det skal vi være

For oss handler utvikling ikke om å passe inn i en bestemt mal.

Vi mennesker kommer med forskjellige historier, forutsetninger, egenskaper, erfaringer, styrker og utfordringer.

Det interessante er derfor ikke først og fremst hvordan du ser ut, hvor du kommer fra, hvilken utdanning du har, hvilken tittel du bærer eller hva du allerede har oppnådd.

Det interessante er hva som bor i deg – og hva du over tid klarer å omsette i praksis.

Hvordan møter du andre mennesker?

Hvordan håndterer du motgang?

Hva gjør du når noe blir vanskelig?

Klarer du å glede deg over at andre lykkes?

Bruker du det du kan til å løfte mennesker rundt deg?

Og klarer du å reise deg og prøve igjen når du selv ikke lykkes?

For oss sier dette langt mer om et menneske enn utseende, status eller tittel.

Det finnes ikke én riktig kropp for karate

Karateutøvere kommer i alle størrelser og fasonger.

Noen er høye. Andre er lave. Noen er raske, andre sterke. Noen er eksplosive, andre utholdende.

Noen lærer en ny bevegelse svært raskt. Andre må arbeide med den igjen og igjen.

Det betyr ikke at den ene har større verdi enn den andre.

Det betyr at vi er forskjellige.

God trening handler derfor ikke om å forsøke å gjøre alle mennesker like.

Det handler om å utvikle det mennesket som faktisk står foran oss.

Du trenger ikke se ut som en karateutøver for å begynne med karate.

Du trenger heller ikke være i en bestemt fysisk form før du kommer.

Du begynner der du er.

Så utvikler vi oss derfra.

Vi kan også ha noen «riper i lakken»

Ingen av oss går nødvendigvis gjennom livet uten at kroppen eller livet setter spor.

Noen har gamle skader. Noen lever med fysiske begrensninger. Andre har vært gjennom sykdom, motgang eller perioder i livet som har satt sine spor.

Det gjør ikke mennesket mindre verdifullt.

Og det betyr heller ikke nødvendigvis at utviklingen stopper.

Noen ganger må treningen tilpasses. Noen øvelser må kanskje gjøres annerledes. Målene kan være forskjellige, og det som er riktig utvikling for én, trenger ikke være riktig for en annen.

For oss er ikke spørsmålet først og fremst:

«Hva kan du ikke gjøre?»

Vi er mer interessert i:

«Hva kan du gjøre – og hva kan vi utvikle videre derfra?»

Det gjelder egentlig langt utover karate.

Vi mennesker kommer ikke alltid gjennom livet uten «riper i lakken».

Det viktige er ikke å fremstå feilfri.

Det viktige er hva vi gjør med det utgangspunktet vi har i dag.

Titler blir igjen utenfor matten

Noe av det fine med en karateklubb er at mennesker som ellers lever svært forskjellige liv, kan møtes på samme matte.

Et barn kan trene sammen med en forelder.

En student kan møte en pensjonist.

En akademiker kan trene sammen med en håndverker.

En leder kan stå ved siden av en som akkurat nå står utenfor arbeidslivet.

En erfaren utøver kan trene sammen med en som kom inn døren for aller første gang.

I dojoen er ikke stillingstittelen din det interessante.

Heller ikke lønnen, utdannelsen eller posisjonen din.

Vi møter hverandre som mennesker og utøvere.

Og vi kan lære av hverandre.

Den som kan svært mye på ett område, kan være fullstendig nybegynner på et annet.

Noen ganger kan et barn lære en voksen noe viktig.

Andre ganger kan en nybegynner stille spørsmålet som får en erfaren utøver til å tenke på nytt.

Kompetanse og verdi finnes mange steder dersom vi er villige til å se etter dem.

Fra dojoen til hverdagen

Det vi lærer i dojoen, bør heller ikke bli liggende igjen på matten når treningen er over.

Respekt får først virkelig betydning når den merkes i måten vi møter andre mennesker på.

Disiplin handler ikke bare om å gjennomføre en krevende treningsøkt. Det handler også om å gjøre det vi vet vi bør gjøre når ingen følger med.

Mot er heller ikke bare å gå en kamp.

Mot kan være å prøve noe man er redd for.

Å stå opp for noen.

Å innrømme at man tok feil.

Å be om hjelp.

Eller å reise seg igjen etter en vanskelig periode.

Og styrke er langt mer enn muskler.

Styrke kan være tålmodighet, omtanke, selvbeherskelse, utholdenhet og evnen til å hjelpe et annet menneske videre.

Det er denne overføringen vi ønsker å stimulere til:

Fra dojoen til hverdagen.

Hjemme.

På skolen.

På universitetet.

På arbeidsplassen.

Blant venner.

I familien.

Og i møtet med mennesker vi ikke kjenner.

Å løfte andre gjør ikke deg mindre

Vi ønsker en kultur hvor mennesker kan glede seg over andres utvikling.

Hvis en treningskamerat blir bedre, taper ikke du noe på det.

Hvis et barn finner mestring, kan vi glede oss over det.

Hvis en voksen overvinner en barriere, kan vi anerkjenne det.

Hvis noen kan mer enn oss, kan vi lære av dem.

Og hvis vi selv har kunnskap eller erfaring som kan hjelpe et annet menneske videre, kan vi dele den.

Å løfte et annet menneske gjør ikke deg mindre.

Tvert imot kan det gjøre hele miljøet sterkere.

Dette gjelder på treningsmatten.

Men det gjelder minst like mye utenfor.

Utvikling ser forskjellig ut

Vi tror på utvikling.

Men utvikling betyr ikke nødvendigvis det samme for alle.

For én kan et stort mål være å konkurrere på høyt nivå.

For en annen kan det være å gjennomføre sin første hele trening.

For én kan fremgangen være fysisk.

For en annen kan den største seieren være å våge å komme inn døren.

Noen ønsker å bli sterkere.

Noen søker bedre kondisjon eller bevegelighet.

Andre ønsker fellesskap, trygghet, struktur eller et sted hvor de kan utfordre seg selv.

Alt dette kan ha verdi.

Derfor skal vi være forsiktige med å bruke vår egen målestokk på andre menneskers utvikling.

Det som ser lite ut for én person, kan være et enormt skritt for en annen.

Lik verdi betyr ikke at vi er like

For oss har alle mennesker i utgangspunktet samme menneskeverd.

Det betyr ikke at alle mennesker er like.

Det betyr heller ikke at alle har nøyaktig de samme forutsetningene eller kan nå de samme målene på samme måte.

Vi har forskjellige utgangspunkt.

Forskjellige kropper.

Forskjellige liv.

Forskjellige utfordringer.

Forskjellige ressurser.

Og forskjellige drømmer.

Men alle mennesker har mulighet for utvikling og mestring.

Noen trenger større utfordringer.

Andre trenger mer tid.

Noen trenger å bli utfordret til å holde igjen.

Andre trenger kanskje først og fremst noen som sier:

«Jeg tror du kan klare dette. Prøv én gang til.»

Det skal være plass til begge deler.

Hva ønsker vi å se etter i mennesker?

Ikke størrelsen på kroppen.

Ikke klærne.

Ikke alderen.

Ikke utdannelsen.

Ikke stillingstittelen.

Ikke lønnen.

Ikke nasjonaliteten.

Ikke hvor mange følgere noen har.

Ikke om kroppen bærer spor etter et langt liv.

Og ikke om noen passer inn i et bestemt skjønnhetsideal.

Vi ønsker heller å se etter:

Holdninger.

Handlinger.

Mot.

Respekt.

Vilje til utvikling.

Evnen til å bry seg om andre.

Og ikke minst:

Hva gjør vi med de mulighetene og forutsetningene vi faktisk har?

For det er når verdier blir omsatt til handling at de virkelig får betydning.

DU TRENGER IKKE BLI EN ANNEN

Utvikle det som allerede finnes i deg.

Vi er forskjellige.

Vi har ulike forutsetninger, forskjellige historier og forskjellige mål.

Vi kan ha styrker vi kjenner godt – og sider ved oss selv vi ennå ikke har oppdaget.

Vi kan også ha noen «riper i lakken».

Ingen av delene avgjør hvilken verdi vi har som mennesker.

I Fana Karate Klubb ønsker vi å skape et miljø hvor mennesker kan komme som de er – og samtidig få anledning til å utvikle seg.

Ikke for å bli en kopi av noen andre.

Ikke for å passe inn i et bestemt ideal.

Men for å finne ut litt mer av hva de selv kan få til.

Og kanskje oppdage at de kan få til mer enn de trodde.

På matten.

Og i livet.

🥋❤️

Fana Karate Klubb – Fullkontakt Karate

Sterkere mennesker. Et bedre samfunn.