Det handler om å løfte andre.
Skape rom der mennesker kan vokse.
På gårsdagens trening stod skaperkraften sterkt i dojoen.
Jeg satt igjen med en sterk følelse av takknemlighet.
Ikke først og fremst fordi jeg elsker karate.
Men fordi jeg fikk se mennesker vokse.
Et barn som våget litt mer enn sist.
En ungdom som ikke ga opp.
En voksen som oppdaget at han eller hun kunne mer enn de trodde.
Da slo det meg igjen:
Dette handler egentlig om lederskap.
For enten vi leder en bedrift, en familie, et lag eller en organisasjon, er oppgaven den samme:
Å skape rom hvor mennesker kan vokse.
De beste lederne skaper ikke følgere.
De utvikler mennesker som blir tryggere, sterkere og mer selvstendige.
I dojoen trener vi på disiplin, respekt, fokus, utholdenhet og mestring.
Men det viktigste skjer ikke på matta.
Det viktigste skjer når disse verdiene blir med videre ut i livet.
Inn i arbeidslivet.
Inn i relasjonene.
Inn i de vanskelige samtalene.
Inn i de store og små valgene vi tar hver dag.
Derfor tror jeg at robust lederskap starter med mennesket.
Et blikk.
Et smil.
En oppmuntring.
En forventning.
En tro på at et annet menneske kan vokse.
Noen ganger er det alt som skal til for å skape en forskjell som varer livet ut.
Det er et privilegium å få være en del av slike prosesser.
Det gir mening.
Det gir energi.
Og det minner meg på hva lederskap egentlig handler om.
Å løfte andre mennesker.