Shihan – et ord så stort, men likevel nær,
en vei jeg har vandret med glede og besvær.
Det handler om mer enn grader og slag,
det handler om hjertet som banker hver dag.
Det er ydmykhet – å bøye hodet lavt,
vite at kunnskap er gave, ikke krav.
Å respektere andre, uansett rang og navn,
og stå støtt i vinden, med åpent favn.
Det er aldri å gi opp, selv når mørket er tett,
å finne et lys i det minste skritt.
Når livet har brakt meg sin sorg og sin tår,
har Shihan-begrepet båret meg, år etter år.
Det er å løfte de andre, se gleden i blikk,
å vise at styrke er mer enn et spark og et klikk.
Det er å være et anker, et lyttende sinn,
en venn gjennom stormen, en bror eller tvilling.
For Shihan er mer enn en tittel jeg bær’,
det er livets ledsager, i glede og vær.
Et løfte om alltid å reise meg opp,
og strekke ut hånden – når andre har stopp.
